Author: Tom Jenssen
Read the original review

Norsk triojazz på sitt beste
Fiolin, kontrabass og trommer, intet mer, intet mindre, enkelt og greit og veldig godt spilt. "Folk" ser ut til å være oppkalt etter personer Ola Kvernberg har et forhold til.

Det KAN være noen musikere bak disse navnene Oscar Peterson/Pettiford, Miriam Makeba, Roland Kirk, John Coltrane, Arvo Pärt, og det kan være noen venner han har blitt inspirert av.

Det som utmerker musikken er Ola Kvernbergs fine tone i fiolinen. Også får en inntrykk av at han kjører rett på uten å nøle når han spiller. Det er fine låter, enkle og greie, kanskje ikke de vi vil huske så lenge, de er mer egnet som improvisasjonsspringbrett og stemningsskapere. Men vi merker oss stykkene John og Sara. Bare hør hvordan Kvernberg løfter og ansporer, nærmest driver de andre oppover og oppover i John, han intensiverer musikken. For så vidt viser samspillet også at det er et godt band, de lytter til hverandre og reagerer på hverandres spill. Men Ola Kvernberg blir allikevel den som fører an og vi merker det godt i hans kraftige, energiske og bestemte spillestil.
Sara, spor 6, med nydelig arpeggio spilt med fingertupper viser en suveren forståelse for hvordan en kan bruke fiolinen i akkordsammenheng.

Ola Kvernbergs bakgrunn ligger i swingmusikken til Hot Club de Norvege, men vi tar oss i å tenke at det kunne like gjerne kunne vært tatt ut fra Frank Zappas gamle Mother of Invention.

Ola Kvernberg gratuleres med et nydelig album!